Er alltid så sykt sliten. Men i dag satte jeg på høy musikk, det er visst speed det! Ble helt gal, danset rundt, ikke sliten i det hele tatt. Håper ikke naboene blir sure. Har spist rått egg. var ikke som ille som de skal ha det til
Skrev ned tankene mine en natt…
fordi jeg ligger å tenker om natten, og er redd jeg skal glemme det jeg tenker i løpet av natten:
Alt er så bra. I neste øyeblikk, ikke. Tenker alle like mye
som meg? Ligger andre og vrir seg i sengen, med hodet fullt av tanker, når de
egentlig burde sove? Kan andres liv aldri bli fullhendte fordi de også tenker,
hva om? Gjorde jeg rett? Får jeg sjansen til å rette det opp, om jeg til slutt
kan bestemme meg for at det valget jeg tok var feil? Ombestemmer andre seg
også, akkurat i det øyeblikk det er for sent?
Jeg spilte fiolin. Jeg gjorde ikke noe galt, og det eneste
jeg ikke mestret på skolen var å skrive tallet åtte. Det var begynnelsen på
mange helvetestimer med matte. Jeg var flink. Mamma sa til meg at hun likte meg
bedre en broren min. Hun sa riktig nok at det fordi jeg var eldre, hun kunne
snakke med meg. Men for en 10-åring høres det ut som; du var først, jeg liker
deg best. Særlig når man føler at det nye familiemedlemmet tar fra deg tittelen
som yngst og søtest. Men jeg likte lillebroren min. Tror jeg. Jeg ved en
anledning våken om nattet og gråt, fordi jeg var sur på han, og hadde dårlig
samvittighet. Tenkte på hvor liten og sårbar han var, og at når mamma dør er
jeg alt han har i denne verdenen.
Mamma gråter i speilet. Er det min skyld? Nei det er hans
skyld. Merete. Sommeren vi så hybelen.
